Hvor mange mennesker tror egentlig på Gud? Svaret faller svært ulikt ut alt etter land, generasjon og definisjon. Mens det store flertallet i verden tilhører en religion, svinner troen i mange velstående land merkbart.
Nedenfor finner du 22 faktabaserte statistikker om troen på Gud: utbredelsen i verden, Norges særegne vei, framgangen for de konfesjonsløse og forskjellene mellom generasjonene.
1. Omtrent 84 prosent av verdens befolkning tilhører en religion
Tross alle debatter om sekularisering er det store flertallet av menneskeheten religiøst tilknyttet. Bare rundt 16 prosent, omtrent 1,2 milliarder mennesker, hører til de konfesjonsløse. Sett globalt er tro altså regelen og religionsløshet unntaket, ikke omvendt.1
2. Omtrent 62 prosent av menneskene betrakter seg som religiøse
I en global undersøkelse fra WIN/Gallup International betegnet rundt 62 prosent av de spurte seg som religiøse. Andre grupper kalte seg ikke religiøse eller uttrykkelig ateistiske. Selvoppfatningen svinger kraftig mellom fattige, svært religiøse og rike, mer sekulære land.2
3. De konfesjonsløse er verdens tredje største gruppe
Med omtrent 1,2 milliarder mennesker ligger de religiøst ubundne globalt etter kristne og muslimer, men foran hinduer. Mange av dem er ikke overbeviste ateister, men mennesker uten fast konfesjon som godt kan tro på en høyere makt eller noe åndelig.3
4. I USA tror fortsatt omtrent 81 prosent på Gud
Gallup registrerer et historisk bunnpunkt for troen på Gud i USA på rundt 81 prosent. På 1950- og 1990-tallet lå tallet fortsatt over 90 prosent. Særlig yngre amerikanere driver tilbakegangen fram.4
5. I Norge er rundt 63 prosent medlem av Den norske kirke, men færre tror personlig
Selv om omtrent 63 prosent av nordmenn fortsatt er medlemmer av Den norske kirke, tror bare et mindretall på en personlig Gud. Norge hører til de mest sekulære landene i verden. Medlemskap er for mange mer en kulturell tradisjon enn et uttrykk for aktiv tro.5
6. Skandinavia er blant verdens mest sekulære regioner
I land som Norge, Sverige og Danmark er den personlige troen på Gud særlig svak. Mange er fortsatt formelt kirkemedlemmer, men bare et mindretall tror på en personlig Gud. Religion har her i stor grad blitt en kulturell tradisjon.6
7. Yngre mennesker tror vesentlig sjeldnere
I nesten alle vestlige land er troen på Gud blant unge voksne markant lavere enn hos eldre. Pew dokumenterer denne generasjonskløften verden over. Siden tro sjelden oppstår på nytt i voksen alder, framskynder tendensen sekulariseringen fra generasjon til generasjon.7
8. Tro og kirkemedlemskap glir stadig lenger fra hverandre
Mange tror på noe guddommelig uten å tilhøre en kirke, andre forblir medlemmer uten egentlig å tro. Denne kløften mellom personlig overbevisning og institusjonell binding vokser. Den forklarer hvorfor utmeldinger og levd åndelighet ikke måler det samme.8
9. Hvert år melder mange nordmenn seg ut av Den norske kirke
Etter at digital utmelding ble enkel, har titusenvis av nordmenn meldt seg ut av Den norske kirke. Tallet stiger når kirkens standpunkter debatteres offentlig. Slike bølger er det mest synlige uttrykket for hvordan den institusjonelle bindingen til troen avtar i Norge.9
10. Medlemsandelen i Den norske kirke synker jevnt
Andelen nordmenn i Den norske kirke har falt fra over 85 prosent omkring årtusenskiftet til rundt 63 prosent i dag. Nedgangen skyldes både utmeldinger, færre dåp og innvandring. Tendensen peker entydig nedover år for år.10
11. Norge er fortsatt formelt et kristent flertallsland
Tross sekularisering er flertallet av nordmenn fortsatt medlemmer av Den norske kirke. Hvordan antallet kristne utvikler seg globalt, viser innlegget vårt Hvor mange kristne er det i verden. Men medlemskap og personlig tro er to ulike ting.11
12. I Kina lever en av verdens største konfesjonsløse befolkninger
En betydelig del av verdens konfesjonsløse bor i Øst-Asia, først og fremst i Kina. Offisielt er staten ateistisk preget, men folkelig religiøsitet og en voksende kristendom består ved siden av. Den statistiske registreringen av tro er der særlig vanskelig.12
13. Troen på Gud varierer ekstremt i Europa
Eurobarometer-undersøkelser viser et splittet Europa. Mens et stort flertall tror på Gud i land som Polen, Romania og Hellas, er det bare et mindretall i Tsjekkia, Sverige og Estland. Den religiøse kløften følger ofte skillet mellom øst og vest.13
14. Religion mister betydning i velstående land
Pew påviser en klar sammenheng. Jo høyere et lands inntekt per innbygger er, desto mindre betydning har religion som regel i hverdagen. USA gjelder her som et bemerkelsesverdig unntak fra regelen. Velstand og sekularisering går ofte hånd i hånd.14
15. På verdensbasis vokser den religiøse befolkningen fortsatt
Selv om de konfesjonsløse stiger i Vesten, synker andelen deres globalt. Pew anslår at andelen faller fra 16 til rundt 13 prosent fram mot 2050. Årsaken er lave fødselstall i sekulære land og den sterke veksten i religiøse befolkninger andre steder.15
16. Mange konfesjonsløse tror likevel på noe høyere
Konfesjonsløs betyr ikke automatisk gudløs. Undersøkelser viser at en betydelig del av menneskene uten kirkebinding tror på en høyere makt, en skjebne eller noe åndelig. Den klassiske, dogmatiske ateismen er også blant de ubundne snarere et mindretall.16
17. Andelen overbeviste ateister er forholdsvis liten på verdensbasis
Bare en ensifret prosentandel av verdens befolkning betegner seg som overbevist ateistisk. Det store flertallet av de religiøst ubundne ser seg snarere som troende uten konfesjon eller som ubesluttsomme. Egentlig, uttrykkelig vantro konsentrerer seg sterkt om få sekulære samfunn.17
18. Bønn hører for mange fortsatt til hverdagen
Selv i sekulære land ber forbausende mange mennesker i det minste av og til. Bønnen overlever ofte den formelle kirkebindingen og blir viktig igjen i kriser, ved sykdom eller ved livets vendepunkter. Trospraksis er dermed ofte mer privat og vedvarende enn medlemstallene antyder.18
19. Kristendom og islam driver den globale veksten i tro
Verdens fastholden ved troen bæres først og fremst av de to største religionene. Hvordan de utvikler seg i forhold til hverandre, belyser vår sammenligning av kristendom og islam. Begge vokser, mens den sekulære verden demografisk sakker akterut.19
20. I Norge er den aktive kirkegangen lav
Bare en liten del av Den norske kirkes medlemmer går regelmessig i kirken. Tro på Gud og kirkelig praksis glir dermed lenger fra hverandre. Flere tall om kristendommen i Norge finner du i vår statistikk om kristendommen.20
21. Den religiøse verden i 2050 blir fyldigere, ikke tommere
I motsetning til mange forventninger blir verden fram mot 2050 samlet sett mer religiøs, ikke mer sekulær. Antallet troende vokser i absolutte tall raskere enn antallet konfesjonsløse. Sekulariseringen forblir først og fremst et vestlig fenomen.21
22. Troen forblir en av menneskehetens mest formende krefter
Også i det 21. århundret tilhører mer enn åtte av ti mennesker en religion. Troen på Gud preger verdier, fester, kunst og politikk verden over. Den som vil forstå den, kommer hverken utenom de store tallene eller de personlige historiene bak dem.22
Kilder
- Pew Research Center(pewresearch.org)
- WIN/Gallup International(gallup-international.com)
- Pew Research Center(pewresearch.org)
- Gallup(gallup.com)
- SSB(ssb.no)
- Statista(statista.com)
- Pew Research Center(pewresearch.org)
- SSB(ssb.no)
- SSB(ssb.no)
- SSB(ssb.no)
- SSB(ssb.no)
- Pew Research Center(pewresearch.org)
- Statista(statista.com)
- Pew Research Center(pewresearch.org)
- Pew Research Center(pewresearch.org)
- WIN/Gallup International(gallup-international.com)
- WIN/Gallup International(gallup-international.com)
- Gallup(gallup.com)
- Pew Research Center(pewresearch.org)
- SSB(ssb.no)
- Pew Research Center(pewresearch.org)
- Wikipedia(wikipedia.org)